Bonden er Norges beredskapsvenn nr.1
Kjære beredskapsvenn! Vi forsyner befolkningen med mye av maten vi spiser, og i enda større grad maten vi må spise om det blir krise eller krig. Jeg har alltid vært litt stolt av å være en del av landets beredskap, også i tider da ikke så mange andre var opptatt av dette.
Økologisk kornprodusent, tidligere melkeprodusent. Har vært styremedlem i TINE og ordfører i Norges Bondelag
Seniorkonsulent Aage Høeg som setter poteter
Elisabeth Irgens Hokstad, stolt produsent av norsk mat.
Selv om andre folk ikke visste hvor viktige vi var, visste vi det selv. I mange tunge stunder har jeg trøstet meg selv med at «når bare levestandarden i Kina blir høyere» eller «verdenshandelen ikke flyter så godt lenger» så vil prisene på mat nødvendigvis gå opp, bonden få skikkelig betalt, og alle ser hvor viktig bonden er.
Nå har riktignok mange fått øynene opp for at matberedskap er viktig, men konsekvensene blir aldri helt slik man ser for seg. Prisene på varene våre har over tid gått en del opp, men uro og ustabilitet i verden øker prisen på innsatsfaktorene våre enda mer. Vinninga går opp i spinninga.
Ufred og uro gjør også at man retter blikket inn mot hva man selv kan gjøre. Verdenssituasjonen er det få av oss som kan få gjort så mye med, men vi kan lage en plan for oss selv og våre nærmeste. Da jeg var barn/ungdom på 80-tallet var det mye fokus på atombomber og atomulykker, og hva man skulle gjøre hvis det kom farlige stoffer med vær og vind. Jeg hadde ikke noen slektninger å reise til noe annet sted i landet og husker jeg spurte faren min hvor vi skulle reise. – «Vi kan ikke reise noe sted, vi må være igjen her å melke kuene» var svaret jeg fikk. Og det gav mening, matforsyninga må gå sin gang.
Myndighetenes råd er jo faktisk å tenke på seg selv først. Hvis de aller fleste har et matlager, nok vann og mulighet for varme, så kan kommunen og de som skal hjelpe til, ta seg av de som trenger det, og vi andre kan klare oss selv. Og blir det skikkelig ille tar vi oss nok av slektninger og naboer også om nødvendig.
Under andre verdenskrig måtte min bestefar avbryte sin drøm om å studere, da universitetet ble stengt. I stedet fikk han kjøpt et småbruk og ble bonde. Dette var naturlig nok til stor nytte og glede for hele storfamilien i byen. Både poteter, kålrot, egg og honning er godt å ha når det er lite å få kjøpt. Og selv om disse produktene er svært spesialiserte produksjoner i dag, og det er ganske får produsenter som kan produksjonen veldig godt, så er det mulig å få til de fleste steder i landet.
Da vi for noen år siden ble oppfordret til igjen å tenke egenberedskap, tok jeg en runde med meg selv på hvilke resurser er det jeg har tilgjengelig. Og først og fremst; jeg har tilgang på jord!
– og jeg har til og med jord som blir pløyd og harvet med profesjonelt utstyr og har tilgang på vanning. Det er ikke noe stort problem å sette av noen kvadratmeter av denne til en utvidet kjøkkenhage. I tillegg hadde jeg en Troll-ramme med både hyppeskjær og gåseføtter stående innerst under låvebroa, og en liten ekstra-traktor som passet til denne. Det sparer meg for mye luking. Men aller viktigst jeg hadde en far og en onkel som hadde gått på landbruksskole på 60-tallet. De har kunnskap om småskala dyrking av mange ulike vekster. Og onkelen min har til alt overmål vært ansvarlig for en skolehage i Oslo i mange år, og holdt agronomkunnskapene ved like, mens de fleste andre har spesialisert seg på enkeltkulturer eller ett dyreslag.
Vi bønder leverer beredskap av mange ulike slag, først og fremst mat, men i stadig flere kommuner også som en del av beredskapsrådet med vår kunnskap og tilgang på viktig utstyr. Men i tillegg har vi muligheten til å tenke litt ekstra på oss selv og våre nærmeste, dyrke vårt eget beredskapslager og ta vare på kunnskap som bare delvis kan læres på YouTube. Vi vet ikke hvilken krise som rammer oss neste gang, blir det mangel på arbeidskraft, gjødsel, drivstoff eller noe helt annet. Og konsekvensene av krisen blir sikkert ikke det som vi ser for oss. Men har du jord, har du mulighet til å dyrke mat.
Hvorfor akkurat Åker
Veterinær/kursansvarlig i Geno
Det blir lagt ned rikelig med arbeidstimer på åkerene i løpet av sesongen, til stor nytte og glede for alle som trenger mat! Hvis vi tar følge med ordet åker tilbake gjennom milleneiene og lander på steppene nord for Svartehavet og Kaspihavet 3-4000 år f.Kr., ville det ha endret seg litt. H₂éǵros ble brukt om åpent landskap, mark eller beiteområde hvor en kunne drive kveg. En tror ordstammen betyr «å drive». I gresk ble ordet til agrós og i latin til ager, og da er veien til åker kort. Åker, agronomi og agrikultur er dermed som ordsøsken å regne! Og til deg som forvalter åker og eng - tusen takk for maten!